Her vil du finne innlegg om tekster, temaer og annet som omhandler Bibelteksten. Eller klikk nedenfor for å lese introduksjoner til Bibelens bøker.
Judas
Bibelteksten: Judas
Fugleperspektiv
- Judas brev består bare av ett kapittel som fokuserer på viktigheten av å leve et moralsk liv og på falske lærere som hadde en umoralsk livsførsel
- Han Kommer med en rekke eksempler fra det gamle testamentet (og andre bøker) som illustrerer hvordan det går med de ugudelige
Under lupen
- Judas 6: Vokternes fall
- Når Judas skriver om «englene som forlot sin bolig» refererer han sannsynligvis til en tradisjon som er knyttet til 1. Mosebok 6:1-4 (gudesønnene som man trodde var engler kom ned og tok menneskedøtrene til koner)1
- Judas 14-15 er en referanse til 1. Enoksbok 1
- Denne historien utbroderes i 1. Enoksbok 6-19 (skrevet i det 2. århundre f.kr.)2
- Historien hintes til i 1. Peter 3:19–20, 2. Peter 2:4
- Kort oppsummert går historien slik:
- I Henoks dager (1. Mosebok 5:18) var det 200 engler (kalt vokterne) som ble ledet av englene Šemiḥazah og ʿAśa’el
- De kom ned fra himmelen, ned på Hermonfjellet
- De begjærte de vakreste kvinnene og giftet seg med dem og deres avkom ble kjempene på jorden
- De lærte menneskene all slags synd og ondskap
- Gud dømte vokterne til mørke under jorden og kjempene ble dømt til å drepe hverandre i krig, men deres ånder ble onde ånder som forårsaker ondskap i verden
- Gudesønnene identifiseres med engler (også kalt «vokterne»)
- Vokterne nevnes i Daniel 4:13, 4:17 og 4:23
- Mye av ondskapen i verden (om ikke all) ble tilskrevet disse vokterne og deres fall, men denne måten å se verden på ble mindre populær og syndefallet i 1. Mosebok 3 ble etter hvert den dominerende forklaringen (se: Romerne 5)
- En alternativ måte å se på 1. Mosebok 6:1-4 er at «gudesønnene» er etterkommerne etter Set (altså de som skal holde seg til Gud)
- Når Judas skriver om «englene som forlot sin bolig» refererer han sannsynligvis til en tradisjon som er knyttet til 1. Mosebok 6:1-4 (gudesønnene som man trodde var engler kom ned og tok menneskedøtrene til koner)1
- Judas 9: Mikaels kamp3
- Igjen får vi innblikk i en tradisjon som det står lite om i Bibelen
- Flere av kirkefedrene forteller at dette er en tekst som refererer til en bok som kalles for Moses’ testamente, men det er vanskelig å være sikker på det
- Den teksten som ligner mest fra Bibelen er nok Sakaria 3:1-2 der Herrens engel og Satan argumenterer seg imellom over Josva, øverstepresten
- Ordet «erkeengel» forekommer kun en annen gang i det nye testamentet (1. Tessalonker 4:16)
- Judas poeng med historien er at disse falske lærerne forbanner Satan og de onde makter uten å ha Guds backing – noe selv ikke Mikael våget å gjøre
2. Peter 3
Bibelteksten: 2. Peter 3
Fugleperspektiv
- Siste kapittel i 2. Peters brev skifter fokus over til dommen som kommer og forsikringen om at Gud kommer til å bryte inn i denne verden
- Denne seksjonen er også som et svar på falsk lære om at det ikke kommer noen dom
- Peter lager et ekko av kapittel 2 idet han henvender seg mer direkte til leserne («Mine kjære»)1
- «Minne dere på» (2. Peter 1:13) – «vekke dere opp» (2. Peter 3:1)
- «Men dere må fremfor alt vite…» (2. Peter 1:20) – «først og fremst må dere vite» (2. Peter 3:3)
Under lupen
- 2. Peter 3:15b-16: Paulus er ikke lett å forstå!
- Mange forutsetter at bakgrunnen for dette er Galaterne 2:11-14 der det oppstod en konflikt mellom Peter og Paulus2
- Men poenget er jo at de som er «ukyndige og svake» misforstår3
- Og misforståelsen går på at de siterer Paulus uten å ta hensyn til sammenhengen det ble sagt (som sannsynligvis er tilfelle i 1. Korineterne 6:12 da de siterer Paulus selv)
- Men setningen «slik de også gjør med de andre skriftene» er langt mer interessant! (2. Peter 3:16)4
- Dette tyder sterkt på at Peter hadde tilgang til flere av Paulus sine brev
- Og han så på Paulus sine brev som en del av «skriftene» (et ord som brukes om bøker som er hellige og en del av Bibelen)
2. Peter 2
Bibelteksten: 2. Peter 2
Fugleperspektiv
- 2. Peter 2 tar for seg de falske lærerne og legger vekt på noen elementer spesielt:
- Gud redder de rettferdige, men skåner ikke de urettferdige
- Disse lærerne elsker urettmessig vinning men er egentlig slaver av forfallet
- Hele kapittelet kan ses på som en eneste lang «hvis-setning»1
- Hvis Gud ikke skånte englene… (2. Peter 2:4)
- Hvis han ikke sparte den gamle verden… (2. Peter 2:5)
- Hvis han dømte Sodoma og Gomorra (2. Peter 2:6)
- Hvis han reddet Lot (2. Peter 2:7-8)
- Så… (2. Peter 2:9a)
- Vet Gud å redde de rettferdige
- Han vet å holde de urettferdige i forvaring (2. Peter 2:9-10a)
Under lupen
- 2. Peter 2:7-8: Den rettferdige Lot?2
- Når Peter beskriver hvordan Lot «ble pint» på grunn av ondskapen skaper det en skarp kontrast mellom de ugudelige og den rettferdige Lot
- Men 1. Mosebok beskriver ikke Lot som rettferdig (se: 1. Mosebok 19:30-38)
- Dog viste han gjestfrihet og tok imot englene som kom til ham
- 2. Peter 2:15: I Bileams fotspor
- Bileam er en enigmatisk person i Bibelen og nevnes mange ganger (se: 5. Mosebok 23:4-5, Josva 13:22, 24:9-10, Nehemja 13:1-2, Mika 6:5, Åpenbaringen 2:14)3
- Historien om Bileam kan man lese i 4. Mosebok 22-24
- Han ble bedt om å forbanne Israels folk for penger
- Han endte opp med å velsigne dem istedet
- Han ble stoppet av en engel langs veien, men det var bare eselet som så engelen og eselet fikk evnen til å snakke til Bileam
- Jødisk historie skylder på Bileam for at Israelittene falt for mideanittiske kvinner og ble ledet bort fra Gud (4. Mosebok 25)
- Det at Peter kaller Bileam for «Bosors sønn» er merkelig, for i det gamle testamentet kalles han for «Beors sønn»
- Dette kan være et ordspill på det Hebraiske ordet basar («kjøtt») som kan hinte til at Bileam var feit som blir en karikatur av hans karakter4
2. Peter 1
Bibelteksten: 2. Peter 1
Fugleperspektiv
- 2. Peter 1 begynner med et typisk formular som et brev og fortsetter med en oppsummering av Peters budskap (2. Peter 1:3-11)
Under lupen
- 2. Peter 1:5: Den kristne toppidrettsutøver1
- «Ordet for «Sett derfor all deres iver inn» – ordet som brukes her brukes igjen i 2. Peter 1:10, 1:15 og 3:14
- Peter vil fortelle at å vokse i Kristus er noe man kaster seg inn i som en toppidrettsutøver og ikke noe man tar lett på
- 2. Peter 1:5-7: Enda en liste
- Dette er en av mange lister over dyder vi finner i det nye testamentet (se: Galaterne 5:22-23, Romerne 5:3-5, Filipperne 4:8, 1. Timoteus 6:11, 2. Korinterne 6:6)2
- Strukturen på listen er A…B, B…C, C…D, osv og ble en typisk måte å uttrykke seg som vi finner igjen hos en rekke tidlige kristne forfattere3
- Det er viktig å ikke legge for mye i rekkefølgen på dydene, men det kan bemerkes at han begynner med «tro» (som det hele begynner med) og ender med «kjærlighet» (som er det største, 1. Korinterne 13)
- I 2. Peter 1:7 brukes først ordet philadelphia (=broderlig kjærlighet) og deretter agape (=Kjærlighet)4
- Mye er gjort ut av de forskjellige greske ordene for kjærlighet, men i mange sammenhenger kan betydningen overlappe – men her ser vi at Peter tydelig ønsker å skille de to betydningene
1. Peter 5
Bibelteksten: 1. Peter 5
Fugleperspektiv
- Siste kapittel i 1. Peters brev avslutter med oppmuntring til de som opplever forfølgelse (sp. 1. Peter 5:10) og Peter henvender seg også spesielt til menighetens ledere
Under lupen
- 1. Peter 5:12: Silvanus hvem?1
- Hver gang man ser et navn i noen av brevene i det nye testamentet er det nyttig å spørre seg om hvem det er
- Silvanus er den latiske utgaven av navnet Silas som er mer kjent
- Se: Apostlenes gjerninger 16:19, 25, 29, 17:4–15, 18:5
- Silvanus var med på Paulus sin reise i Lilleasia (2. Korinterne 8:18)
- Silvanus var medforfatter av brevet til Tessalonikerne (1. Tessaloniker 1:1, 3. Tessaloniker 1:1)
- Silas var en leder i den tidlige menighet i Jerusalem (Apostlenes gjerninger 15:22)
- Silas var romersk statsborger (Apostlenes gjerninger 16:37)
1. Peter 4
Bibelteksten: 1. Peter 4
Fugleperspektiv
- Midt i 1. Peter 4 finner vi overgangen mellom fokus på det kristne liv og fokus på oppmuntring i lidelse (overgang med 1. Peter 4:12)
- Vi går derfor inn i siste del (3/3) i 1. Peters brev
Under lupen
- 1. Peter 4:16: Hva er en «kristen»?
- Ordet «kristen» forekommer faktisk bare 3 ganger i hele det nye testamentet!
- Første gang er i Apostlenes gjerninger 11:26 der vi får høre at det var i Antiokia de før første gang ble kalt «kristne» (altså ikke et navn de valgte selv)
- Agrippa bruker også ordet i Apostlenes gjerninger 26:28
- Og siste forekomst er altså her i 1. Peter 4:16
1. Peter 3
Bibelteksten: 1. Peter 3
Fugleperspektiv
- 1. Peter 3 begynner med ord til kvinner som er gift med ikke-kristne menn (se: 1 Peter 3:1)
- Det fortsetter så med en oppsummering som har følgende bevegelse:
- Fra generell instruksjon til en tekst fra det gamle testamentet (1. Peter 3:8-12
- Fra lidelse til Jesu eksempel (1. Peter 3:13-22)
Under lupen
- 1. Peter 3:1-6: Forhold mellom troende kvinner og ikke-troende menn1
- Dette er en tekst som man som moderne leser lett kan reagere på uten å ha særlig innblikk i den sosiale strukturen på tiden da brevet ble skrevet
- Mange i de høyere sosiale lag mente at kvinner var, av naturen, underlegen mannen – selv om dette var ved å myknes noe opp med den stoiske filosofen Musonius2
- I første vers gjør Peter det tydelig at han snakker om kristne kvinner som er gift med ikke-kristne menn
- I en slik situasjon råder Peter kvinnene til å vise sine menn i praksis hva budskapet om Jesus handler om – kanskje de ikke tror Ordet, men blir overbevist om å ta imot Jesus når de ser det i praksis
- Oppfordringen om at kvinner skal underordne seg sine menn er ikke ment som et generelt bud (noe Paulus bekrefter i Galaterne 3:28)
- Utfordringer knyttet til hva nyomvendte kvinner (og menn) skulle gjøre når deres partner ikke tok imot Jesus var viktig (se også 1. Korinterne 7:12-16)
- 1. Peter 3:7: Det sterkere kjønn?3
- Peter har et budskap til kvinner og på samme måte til menn
- I Gresk-romersk kultur ble kvinnen sett på som det svakere kjønn – fysisk og med tanke på sosial status
- Mulig han også har i tankene tradisjonen om at mannens bønn til gudene var avgjørende for husholdningens fremgang og dermed også byens fremgang
- Peter snur det hele på hodet og sier til både mann og kvinne: «sammen skal dere arve nåden og livet» (1. Peter 3:7) – et prinsipp som passer langt bedre med at Gud skapte både mann og kvinne sammen i sitt bilde (1. Mosebok 1:27)
1. Peter 2
Bibelteksten: 1. Peter 2
Fugleperspektiv
- 1. Peter 2 er kryddret med referanser til det gamle testamentet
- Eksempler: 1. Peter 2:3, 2:6, 2:7, (2:7), 2:10, 2:12, 2:22, 2:24, 2:25
- Peter knytter de kristnes identitet til identiteten til Guds folk i det gamle testamentet – israelittene
Under lupen
- 1. Peter 2:4-8: Steiner, hjørnesteiner og bygninger1
- I Peters bilde er det påfallende at Jesus er en stein, de kristne er en stein, men han selv er ikke med i dette bildet selv om hans navn betyr «stein»!
- Peter identifiserer Jesus som «steinen som byggningsmennene vraket»
- Sitatene er hentet fra Salme 118:22-23, Jesaja 8:14-15 og 28:16 som alle er tekster som jødene mente pekte frem mot messias
- Peter siterer samme tekst i sin tale på pinsefestens dag (Apostlenes gjerninger 4:11-12)
- Sannsynligvis lærte Peter å bruke disse tekstene direkte fra Jesus (Markus 12:10-11, Matteus 21:42-44, Lukas 20:17-18)
- Alle 7 gangene som denne teksten brukes er det Jesus som er steinen (se også: Romerne 9:32-33, Efeserne 2:20-22)
- Bygningsmennene er de jødiske lederne på Jesu tid
- De undersøker «steinen» Jesus og konkluderer med at de ikke kan «bygge» på ham
1. Peter 1
Bibelteksten: 1. Peter 1
Fugleperspektiv
- 1. Peter 1 oppsummerer evangeliet (1. Peter 1:25) og består i alle hovedsak av pris til Gud og presenterer dette som begrunnelsen for at man skal leve et kristent liv
- Peter forholder seg til leserne flere ganger som «fremmede» og dette er et tema som går igjen i brevet
- Språket og setningene kan gjøre det vanskelig å forstå hva Peter mener og mange av setningene må leses flere ganger – og i lys av resten av Bibelen – for at man skal klare å ta inn over seg hva Peter mener
Under lupen
- 1. Peter 1:5: Frelse: Noe vi har eller noe vi venter på?
- De fleste kristne tenker på frelsen som en hendelse som skjedde når de tok imot Jesus
- «Frelse» (eller gresk: sōtēria) ble brukt mye videre enn vi gjør i dag. Det ble brukt om å bli frelst fra ulykke personlig, politisk og militært; kanskje litt mer som å bli «reddet/spart».1
- Peter forteller at frelsen ikke mottas fullt før ved verdens ende når Jesus blir åpenbart i all sin herlighet
- Tilhørerne kan se deres nåværende liv (med forfølgelse og motgang) i lys av det nye livet som de er født inn i når de tar imot evangeliet, selv om dette ikke er fult blitt en realitet ennå.2
Markus 16
Bibelteksten: Markus 16
Fugleperspektiv
- 3 akt i Markusevangeliet (I Jerusalem) eller del 2 (hvordan Jesus blir Messias) ender med den tomme graven
- Hele boken har beveget seg mot høydepunktet som skulle være Jesu inntog i Jerusalem – som ble et stort antiklimaks
- Og så sjokket over at denne kongen istedet ble drept
- Og det enda større sjokket over at historien ikke endte med døden, men med den tomme graven
Under lupen
- Markus 16:8: «The cliffhanger»
- Det er bred enighet om at de første utgavene av Markusevangeliet ender her og at Markus 16:9-20 ble lagt til senere
- Det betyr at Markusevangeliet ender med en «cliffhanger» der det siste vi får høre er at kvinnene løper å gjemmer seg av redsel
- Og spørsmålet stilles til deg: Hvordan reagerer du på Jesu oppstandelse?
- Argumenter for at Markus 16:9-20 er lagt til senere:1
- Maria Magdalena presenteres som om hun er ny i historien (Markus 16:9), men er nevnt flere ganger tidligere i historien (Markus 15:40, 15:47, 16:1)
- Jesus blir for første gang kalt for «Herren Jesus» (Markus 16:19)
- Det er 18 ord som forekommer i Markus 16:9-20 som er helt nye for Markusevangeliet
Markus 15
Bibelteksten: Markus 15
Fugleperspektiv
- Jesu lidelseshistorie i Markus 15 beskrives i 3-timers intervaller1
- Daggry: Overlevert til Pilatus (Markus 15:1)
- 3. time: Korsfestet (Markus 15:25)
- 6. time: Mørke over hele landet (Markus 15:33)
- 9. time: Dødrsopet (Markus 15:34)
- Kveld: Begravelse (Markus 15:42)
Under lupen
- Markus 15:39: Bekjennelsen2
- I siste kapittel i Markusevangeliet får vi første gang høre at et menneske sier: «Jesus er Guds sønn»… og det er en romersk offiser som sier det!
- Frem til nå er det bare forfatteren, Gud og onde ånder som sier at Jesus er Guds sønn (Markus 1:1, 1:11, 1:24, 9:7)
- Denne bekjennelsen blir avslutningen og begynnelsen (Markus 1:1) sier det samme og midt i finner vi Peters bekjennelse av at Jesus er Messias (Markus 8:29)
- «Guds sønn» var en tittel som ble brukt om keiseren og det må ha betydd mye for de kristne i Roma at det nettopp er en romersk offiser som bekjenner at det er Jesus som er Guds sønn og ikke keiseren
- I siste kapittel i Markusevangeliet får vi første gang høre at et menneske sier: «Jesus er Guds sønn»… og det er en romersk offiser som sier det!
Markus 14
Bibelteksten: Markus 14
Fugleperspektiv
- Resten av Markusevangeliet (Markus 14-16) handler om Jesu lidelse og død
- Jesus har gang på gang forsøkt å forberede disiplene på dette, men til ingen nytte (Markus 8:31-33, 9:30-32, 10:32-34)
- Markus 14 handler om hvordan Jesus blir forlatt
- Det er det lengste kapittelet i markusevangeliet!
- Første del av kapittelet presenterer Jesus som i resten av evangeliet; han forkynner og møter mostand blant fariseerne
- Siste del (etter nattverden) viser hvordan en etter en forlater ham til alle er borte (Markus 14:50)
Under lupen
- Markus 14:50-52: Verdens første «streaker»1
- Teksten poengterer at alle drakk av koppen (Markus 14:23), alle ville dø for Jesus (Markus 14:31) og alle forlot ham of flyktet (Markus 14:50)
- Den unge mannen er anonym og blir på den måten et symbol på alle som forlot Jesus
- Ifølge kirkefedrene og de tidligste tradisjoner mener man at dette kunne være Johannes Markus (forfatteren av markusevangeliet)
- Mannen hadde et linklede på seg som tydet på at han var rik
- Det var i hans foreldres hus at de første kristne samlet seg (Apostlenes gjerninger 12:12
- Det kan ha vært i det samme huset at de holdt påskemåltidet
- Mulige paralleller til tekster i det gamle testamentet
- Josef som rømmer bort fra kappen sin (1. Mosebok 39:12)
- Amos som beskriver at selv den modigste helt skal flykte på dommedag (Amos 2:16)
Markus 13
Bibelteksten: Markus 13
Fugleperspektiv
- Markus 13 skifter fokus fra konflikt med de religiøse lederne til Jesu lære om endetiden
- Jesus knytter mye av det han sier til profetene i det gamle testamentet (spesielt Daniel og Jesaja)
Under lupen
- Markus 13:26-27: Menneskesønnen kommer og samler
- Bildet av menneskesønnen som kommer i skyene er hentet fra Daniel 7:13-14
- Bildet av menneskesønnen som samler sine utvalgte er basert på flere tekster fra det gamle testamentet (bl.a. Sakarja 2:6 og 5. Mosebok 30:4)
- Markus presenterer dette som øyeblikket da Messias oppfyller løftet gitt så mange ganger i det gamle testamentet om at Gud vil samle Israel
- Denne teksten fungerer som et frempek mot når Jesus svarer øverstepresten med «Og dere skal se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme med himmelens skyer» (Markus 14:62)
Markus 12
Bibelteksten: Markus 12
Fugleperspektiv
- Markus 12 er et stadig frem og tilbake mellom Jesus og fariseerne og de skriftlærde
- Jesus forteller en lignelse om fariseerne (Markus 12:1-12)
- Fariseerne spør Jesus om skatt (Markus 12:13-17)
- Sadukeerne spør jesus om oppstandelsen (Markus 12:18-27)
- En skriftlærd spør Jesus om det første budet (Markus 12:28-34)
- Jesus utfordrer de skriflærde om Messias (Markus 12:35-37)
- Jesus advarer mot de skriftlærde (Markus 12:37-40)
- Det er utfordrende å se gjennom dette kapittelet hvordan Jesus resonerer og svarer når han får spørsmål
Under lupen
- Markus 12:35-37: Hvem er Messias?1
- Settingen for dette spørsmålet er tempelet og spørsmålet er rettet til de skriftlærde – altså de med autoritet. Settingen er derfor ikke helt ulik lignelsen om vinbøndene og arvingen (Markus 12:1-12).
- Salme 110, som Jesus refererer til, var en salme som ble sunget under kroningen av en ny konge i Israel
- Salme 110 er den mest siterte teksten fra det gamle testamentet i det nye
- Men etter at Israels kongerike falt mente man at dette var en salme om den lovede kongen – Messias
- Så Salmen 110:1 betyr altså: «HERRE (=Gud) sier til min Herre (=kongen/Messias)»
- Det er altså Messias som skal bli satt ved Guds høyre hånd
- Og Jesu spørsmål er (Markus 12:37): «… hvordan kan han da være Davids sønn?»
- Og svaret har vi lest om i hele Markusevangeliet så langt:
- Messias er ikke bare Davids sønn, men Guds sønn! (Markus 1:1)
Markus 11
Bibelteksten: Marku 11
Fugleperspektiv
- Vi trer nå inn i den delen av Markusevangeliet der Jesus er i Jerusalem – og samtidig kommer vi inn i en seksjon der Jesus er i konflikt med lederne i tempelet
- Jesus har vært «på vei til Jerusalem» siden Markus 8:27
- Tempelet var sentrum av jødenes religiøse liv og her ser vi at Jesus går «rett i strupen» på det religiøse systemet på hans tid
- Markus 11-16 er påskeuken – det betyr at 1/3 av hele Markusevangeliet handler om Jesu’ siste uke!
- Men det er sannsynlig at Markus har komprimert en del av hendelsene (i Markus 14:49 får man inntrykk av at det var mer enn 1 uke)
Under lupen
- Markus 11:9-10: Folkemengden synger: Hosianna!1
- Både Matteus (Matteus 21:5) og Johannes (Johannes 12:15) velger her å sitere Sakarja 9:9 som er en tydelig Messias-profeti
- Men Markus er opptatt av hemmelighold og velger å heller sitere Salme 118:25-26 som ikke er en referanse til messias, men en velsignelse til pilgrimmer som kom inn i Jerusalem
- Og når folkemengden roper om «vår far Davids rike» så kan det virke som de har misforstått; for Jesus snakket ikke om det riket, men om «Guds rike»
- Markus 11:11: Det store antiklimakset
- Jesus er presentert som Messias, han har vært på vei mot Jerusalem siden Markus 8:27 og han rir inn i Jerusalem under jubelrop og så kommer han til jødedeommens sentrum: tempelet
- … og så ser han seg omkring og drar!
- Dette var jo øyeblikket da han skulle krones som den lovede Messias – men ingenting skjer!
- Jesus kom ikke for å bli opphøyd og hyllet – men for å dø på et kors
Markus 10
Bibelteksten: Markus 10
Fugleperspektiv
- Markus 10 avslutter Jesu reise til Jerusalem
- Det blir enda tydeligere at de rike sliter med å ta imot Jesus (Markus 10:21-22), mens det er de små og utstøtte som virkelig forstår Jesus (Markus 10:15-16, Markus 10:46-47)
Under lupen
- Markus 10:45: Tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange
- «Løsepenge» – ord som ble brukt hovedsakelig for å kjøpe fri noen tatt til fange i krig eller en som var slave
- Teksten setter opp flere kontraster:
- Mellom stormennene som undertrykker med hard hånd (Markus 10:42) og Jesus som tjener og som gir seg selv (Markus 10:45)
- Mellom disiplene (spesielt Jakob og Johannes) som ber om makt (Markus 10:35-40) og Bartimeus som er en «nobody» som ber om å få se (Markus 10:51-52)
- Disiplene til Jesus skal ha en givers holdning fordi det var holdningen til Jesus, deres mester og forbilde
Markus 9
Bibelteksten: Markus 9
Fugleperspektiv
- Jesus er nå på vei mot Jerusalem1
- Markus 9 begynner med at Gud på ny anerkjenner Jesus fra himmelen ved å si «Dette er min sønn, den elskede» (Markus 9:7) (sist var Jesu dåp i Markus 1:11)
- Vi får flere og flere historier som forteller hva det vil si å være disippel av Jesus
Under lupen
- Markus 9:38-40: For eller mot?
- Lignende historie i 4. Mosebok 11:24-30: Guds ånd gis til 70 av lederne i Israel, men 2 av lederne møtte ikke opp. Men Guds ånd kom over de også. Josva som var ung da løp til Moses å sa: «Vi må stoppe dem» Moses, derimot, er helt rolig og vil bare være glad om Guds ånd kom over hele folket.
- Markus 9:43-48: Hugge av seg hånden/foten og rive ut øyet?
- Mange av forslagene til Jesus her virker ekstreme – og de er det!
- Det er ikke noe som tyder på at Jesus bokstavelig mente at man skulle kutte av seg hånden/foten eller rive ut øyet
- Jesus bruker metaforisk overdrivelse som han brukte mange andre steder i sin lære
- Hvis du fristes til å slå noen er ikke problemet i armen, men i hodet
- Hvis du fristes til å se noe du ikke skal er ikke problemet i øyet, men i hodet
- Mange av forslagene til Jesus her virker ekstreme – og de er det!
Markus 8
Bibelteksten: Markus 8
Fugleperspektiv
- I Markus 8 finner vi vippepunktet i hele Markusevangeliet – i hvertfall hvis man velger å dele boken i 2
- Første del handler om at Jesus er Messias
- Andre del handler om hva slags Messias Jesus er (veldig annerledes enn menneskene rundt ham forventet!)
- Og temaet om hemmelighold følger oss videre (Markus 8:26, 8:30)
- I tillegg begynner vi å se et mønster i at disiplene ikke forstår hva Jesus snakker om når han snakker i lignelser (Markus 4:13, 7:17-18, 8:17 og 8:21)
Under lupen
- Markus 8:27-30: Peters bekjennelse1
- Cæsarea Filippi var en by som lå en dagsreise nord for Betsaida og som lå ved foten av Hermonfjellet
- Byen hadde hovedsakelig en ikke-jødisk befolkning og var kjent for tempelet til guden Pan (han med overkropp som menneske og bein som geit)
- Denne teksten kan nesten ikke undervurderes – det er vippepunktet i hele Markusevangeliet!
- Frem til nå er det bare Markus (Markus 1:1), Gud (Markus 1:9-11) og de onde åndene (!) (Markus 1:24, 3:11, 5:7) som bekjenner at Jesus er Guds sønn
- Dette er altså første gang et menneske i historien bekjenner at Jesus er Messias
- Tonen i Markusevangeliet skifter etter denne hendelsen og Jesus snakker mye mer åpent om hva det vil si at han er Messias (f.eks. Markus 8:31-33)
Markus 7
Bibelteksten: Markus 7
Fugleperspektiv
- Jesus er fortsatt i Galilea og vi ser hvordan ulike mennesker reagerer på Jesu budskap
- Og vi ser at disiplene fortsatt ikke skjønner hva Jesus snakker om (Markus 7:17-18). De spør om forklaring på lignelsen som de gjorde med lignelsen om såmannen (Markus 4:1-20)
- Temaet om hemmelighold er ogåse sentral i dette kapittelet (Markus 7:24, 7:36)
- I Markus 7:1-23 får vi en forsmak på konfliktene mellom Jesus og Fariseerne som skal tilspisse seg og ende med korsfestelsen
Under lupen
- Markus 7:1-4, 7:11: Legg merke til hvordan Markus forklarer ting som en religiøs jøde ikke hadde trengt forklaring på – Markus skriver til ikke-jøder
- Markus 7:24-30: Kvinnen fra Fønikia1
- Dette er andre gang i Markus at Jesus drar av gårde for å være alene, men blir oppdaget (første gang: Markus 6:32)
- Tyros ligger vest og nord for Gallilea og hadde vært i konflikt med Israel lenge (det var der Jesabell bodde – dronningen som forfulgte Guds profeter (1 Kongebok 16:31-32)
- Teksten legger vekt på kvinnens lave status (Markus 7:26): kvinne, Gresktalende, fra syrisk-fønikisk ætt
- Dette er ett av de hardeste ordene fra Jesus: å kalle en kvinne for en hund!
- Men Jesus velger å bruke et ord for hund som kjeledyr og ikke som skjellsord
- En ikke-jødisk kvinne er den første personen i Markusevangeliet som virkelig hører en lignelse, viser i sitt svar at hun forstår det og viser full tillit til Jesus!
- Mens de religiøse lderne (fariseerne) vil drepe ham og disiplene forstår ikke lignelsene hans og må spørre om forklaringer (Markus 4:1-20, 7:17-18)
Markus 6
Bibelteksten: Markus 6
Fugleperspektiv
- Fokus skifter nå litt når Jesus sender ut sine disipler som misjonærer og de kan på den måten nå enda flere mennesker med budskapet
- Det store temaet om hvem Jesus er fortsettes også i dette kapittelet
- Markus 6:2 stiller dette spørsmålet på mange måter: «Hvem er Jesus egentlig?»
- Dette kapittelet inneholder også 3 veldig kjente historier:
- Markus 6:14-29: Johannes døperens hode på et fat
- Markus 6:30-44: Jesus metter fem tusen
- Markus 6:45-52: Jesus går på vannet
Under lupen
- Viste du at Jesus hadde brødre og søstre? (Markus 6:3)
- Markus 6:45-52: Jesus stiller stormen1
- Dette er 2. gangen Jesus viser at han er herre over stormen (Markus 4:35-41)
- Den 4. nattevakt var kl. 3 på natta!
- Disiplenes reaksjon når de ser Jesus tyder på at de trodde de så en vann-ånd som mange trodde brakte med seg katastrofer på sjøen.
- Markus 6:48: Jesus ville gå forbi dem…?!2
- Er det ikke merkelig at Jesus ser at de sliter, men når han kommer til dem så ville han gå forbi? Kom han ikke for å hjelpe? Det finnes flere teorier, men 2 er verd å nevne:
- (1) Gramatisk kan man argumentere at denne teksten skal oversettes «han ville krysse deres vei» («for he intended to pass their way»)
- (2) Markus presenterer dette som en åpenbaring av Gud («teofani»). Det gamle testamentet er full av eksempler på at Gud «går forbi» når han skal vise seg.
- 2. Mosebok 33:19-22: Gud viser seg for Moses på Sinai fjellet
- 1. Kongebok 19:11: Gud viser seg for Elia på Horeb (annet navn på Sinai)
- Man ser også klare likheter med denne historien og Job 9:8-11: Gud «gikk på havets bølger» og «han går forbi meg, jeg ser det ikke.»